Hieronymusklosterets historie: En tidløs fortelling om arkitektur og kultur

Klosteret ble bygget på en eksisterende kirke viet Santa Maria de Belém. Formålet var å hjelpe sjøfolk som passerte gjennom området, og driften ble ivaretatt av munkene i Kristi orden. Kirken ble innviet av kong Manuel, og det var planer om å utvide området til et kloster. I 1507 begynte byggingen av klosteret, som skulle pågå i 100 år. Pavestolen fikk oppgaven med byggingen, og de engasjerte arkitekten Diogo de Boitaca til å tegne klosteret. Han brukte en arkitektonisk stil som ble kjent som Manueline.

Kong Manuel finansierte hele prosjektet med midler hentet fra skatter og import av krydder. På grunn av de store midlene som var tilgjengelige, fikk arkitekten full frihet til å komme opp med ekstravagante designmønstre. Det viktigste byggematerialet som ble brukt, var en gyllen kalkstein kalt calcário de lioz. I 1517 overtok spanjolen Juan de Castillo ansvaret for byggingen og utformingen, og byttet ut den manuelinske stilen med den platereske arkitektoniske stilen. Sølvtøy ble lagt til klosterets dekorasjoner, sammen med skulpturer ved hovedkapellet og koret. Du vil se mye renessanseinnflytelse i arkitekturen, som stammer fra denne tidsperioden.

Etter hvert som Spania og Portugal ble ett portugisisk imperium, ble det fra 1580 satt i gang en byggeprosess som tappet landet for midler. Etter 100 år sto Jerónimos-klosteret ferdig. Kong Filip av Spania gjorde klosteret til et kongelig gravmonument, med adgang for kongelige medlemmer og hieronymittmunker. Med den portugisiske uavhengigheten i 1640 ble gravene til mange kongelige medlemmer bygget inne i klosteret.

I 1755 ødela et jordskjelv i Lisboa det høye koret og balustraden. Skadene var imidlertid ubetydelige og ble umiddelbart reparert. I denne perioden fikk maleren Henrique Ferreira i oppdrag å male kongene av Portugal som skulle plasseres i Sala dos Reis (kongesalen). Klosteret ble utsmykket med gullfliser i takene, freskomalerier ved trappene og en rekke andre dekorative elementer.

Restaureringsarbeidene ble fullført i denne perioden og fortsatte frem til 1860 under ledelse av Rafael Silva e Castro, Domingos Parente da Silva og J. Colson. Jerónimos-klosteret gjennomgikk en rekke ombygginger i denne perioden, hvor Kongesalen og andre deler av klosteret ble revet. Arkitektene innlemmet italienske landskapsmotiver, pyramideformede tak og tårn. For å markere firehundreårsdagen for Vasco da Gamas besøk i India har billedhuggeren Costa Mota renovert gravene til den oppdagelsesreisende.

Mange prosjekter ble gjennomført i løpet av denne tiden. Det var også planlagt et nasjonalt Museum for industri og handel, men det kunne ikke fullføres. Det ble erstattet av Ethnological Museum of Portugal. Frem til 1924 ombygde Costa Mota klosteret ytterligere, sammen med designerne Abel Manta og Ricardo Leone. Fargede glassvinduer ble lagt til strukturen og foredlet designstilen. President Óscar Carmona ble gravlagt i Sala do Capítulo i 1951. I 1963 ble Maritime Museum of Portugal innviet i vestfløyen for at folk skulle kunne se skatter funnet under marineekspedisjoner.